Karboninnholdet i karbonstål spiller en avgjørende rolle i å bestemme styrken, duktiliteten og korrosjonsmotstanden til Karbonstålledninger . Slik påvirker det hver eiendom:
Når karboninnholdet i stål øker, øker også styrken på rørledningen. Karbonatomer forstyrrer bevegelsen av dislokasjoner i stålets krystallgitter, noe som gjør materialet hardere og sterkere. Dette er grunnen til at stål med høyt karbon vanligvis brukes i applikasjoner der det er nødvendig med høy styrke. I stål med lite karbon (med mindre enn 0,3% karbon) er styrken lavere, men det er fremdeles tilstrekkelig for mange bruksområder, for eksempel rørledninger som ikke krever ekstrem styrke.
Effekt:
Høyere karboninnhold resulterer i sterkere rørledninger, noe som gjør dem egnet for høytrykks- eller tunge applikasjoner. Låne karboninnhold resulterer i moderat styrke, noe som ofte er tilstrekkelig for rørledninger for generell bruk.
Når karboninnholdet øker, synker duktiliteten (eller materialets evne til å deformere under stress uten å bryte). Stål med høyt karbon er mer sprøtt, noe som betyr at det er mindre i stand til å bøye eller strekke seg uten å bryte. Dette begrenser evnen til å danne eller sveise stål med høyt karbon uten sprekker. Lav-karbonstål har høyere duktilitet, noe som gjør det mer fleksibelt og lettere å jobbe med når det gjelder bøyning, forming eller sveising. Denne egenskapen er gunstig i applikasjoner der rørledninger må formes, bøyde eller utsettes for variable påkjenninger.
Høyere karboninnhold reduserer duktiliteten, noe som gjør stålet mer utsatt for sprekker under stress. Karboninnholdet øker duktiliteten, noe som gir mer fleksibilitet i å danne og sveise rørledningen.
Høyere karboninnhold reduserer generelt korrosjonsbestandighet. Dette er fordi høyere karbonstål har en tendens til å ha en mer reaktiv overflate, noe som gjør dem mer utsatt for rust og korrosjon, spesielt i tøffe miljøer som de som involverer fuktighet, kjemikalier eller saltvann. Låner karbonstål har bedre motstand mot korrosjon, selv om karbonstål som ikke er like korrosjonsbestandig som rekkløst stål eller annet alleloft. Ytterligere belegg eller foringer (som galvanisering, epoksy eller maling) brukes ofte for å forbedre korrosjonsmotstanden til karbonstålledninger.
Høyere karboninnhold reduserer korrosjonsbestandighet, og krever mer beskyttende tiltak (f.eks. Belegg eller katodisk beskyttelse). Låner karboninnhold forbedrer korrosjonsmotstanden i en viss grad, selv om det fremdeles krever belegg for økt beskyttelse.
Balansen mellom karboninnhold er nøkkelen når du velger karbonstålledninger for spesifikke applikasjoner. For eksempel brukes stål med lite karbon ofte i rørledninger som trenger god duktilitet og moderat styrke, mens stål med høyt karbon er foretrukket for rørledninger som krever maksimal styrke, men er beskyttet mot korrosjon ved belegg eller andre metoder.
