Temperaturmotstanden til Lavtrykksoljerør er nært beslektet med termisk stabilitet når det gjelder materialvalg gjennom følgende faktorer:
Den kjemiske sammensetningen av materialet bestemmer dets evne til å motstå termisk nedbrytning. For eksempel er visse legeringer designet for å ha høy termisk stabilitet, og opprettholde egenskapene sine ved høye temperaturer.
Materialets smeltepunkt er en kritisk faktor i temperaturmotstanden. Materialer med høyere smeltepunkter tåler høyere temperaturer uten å smelte.
Materialer med lav termisk ekspansjonskoeffisient er å foretrekke for applikasjoner der det forventes temperatursvingninger. Disse materialene vil ikke utvide eller trekke seg betydelig sammen med temperaturendringer, noe som reduserer risikoen for lekkasjer eller mekanisk svikt.
Materialet skal motstå oksidasjon ved høye temperaturer, noe som kan føre til korrosjon og en reduksjon i rørets strukturelle integritet.
Kryp er tendensen til et materiale til å deformere permanent under stress når det blir utsatt for høye temperaturer i en langvarig periode. Materialer med høy krypmotstand er mer egnet for applikasjoner med høy temperatur.
Materialet skal kunne tåle gjentatte sykluser med oppvarming og kjøling uten å utvikle sprekker eller andre former for skade.
Materialet må være kjemisk kompatibelt med oljen det vil bære, noe som sikrer at det ikke reagerer med væsken ved høye temperaturer, noe som kan føre til forurensning eller nedbrytning av rørmaterialet.
Materialet skal opprettholde dets mekaniske egenskaper og korrosjonsbestandighet på lang sikt, selv når det blir utsatt for høye temperaturer.
Ved å velge materialer nøye med disse egenskapene, kan produsentene sikre at oljerør med lavt trykk har nødvendig temperaturmotstand og termisk stabilitet for deres tiltenkte applikasjoner.
